Historien om spillemidlene
Siden 1948 har spillemidlene samlet tilført 85* mrd. kroner til samfunnsnyttige formål. Sammen med en enorm frivillig innsats, er og har spillemidlene vært grunnpilarene for finansiering av norsk idrett. I mer enn 60 år har inntekter fra Norsk Tipping bidratt til byggingen av idrettsanlegg over hele landet. Totalt har rundt 27* milliarder kroner tilkommet idretten. Svømmehaller, idrettshaller, hoppbakker, fotballbaner, skøytebaner, lysløyper og slalåmbakker er blitt til med tilskudd fra spillemidlene. Mer enn 24 000 anlegg har fått tildelt midler. I tillegg kommer betydelige driftstilskudd til de mange idrettsorganisasjonene. I 1946 hadde Norge 11 svømmehaller, idag er det 1100. Tallene sier noe om utviklingen og ikke minst hvilken betydning spillemidlene har hatt for utviklingen av landet som idrettsnasjon.
* omregnet til dagens pengeverdi
Det begynte i 1946
Ved kongelig resolusjon av 24.10.1946 ble det i medhold av ”Lov om tipping i samband med idrettstevlinger” gitt konsesjon til å danne et aksjeselskap med formål å drive tippevirksomhet. Selskapets netto overskudd skulle gå dirkete og ubeskåret til norsk idrett og vitenskaplig forskning. Det endte med en tippenøkkel der idretten skulle få hele den første millionen, 80% av den andre, 60% av den tredje, 40% av den fjerde og 20% av det overskytende. Resten av overskuddet skulle tilfalle forskningsformål. Nøkkelen ble laget etter et forventet overskudd på 3,5 – 5 millioner kroner. Allerede i 1948, det første spilleåret, ble overskuddet på 5 millioner. Idretten fikk 3 millioner, et formidabelt beløp på den tiden.
Tippelysten blant nordmenn eksploderte, og allerede året etter var omsetningen så høy at forskningen fikk like mange penger som idretten. Tippenøkkelen ble likevel ikke endret før i 1967, da Stortinget vedtok en opptrappingsplan som skulle gi idretten 35% av overskuddet i løpet av to år. Fra 1974 ble dette tallet endret til 50%. Etter at Lotto ble innført i 1986, og kulturformål ble tilgodesett med 2/3 av Lotto-overskuddet, ble også fordelingsnøkkelen for selskapets ordinære overskudd endret. Fra 1987 fikk idretten 2/3 av det ordinære overskuddet, mens forskningen fikk 1/3.
I 1992 kom Lov om pengespill som bestemte at spillemidlene skulle deles likt mellom idrett, kultur og forskning, en tredel til hver. Fra 2005 ble spillemidler til forskning avviklet og kultur og idrett fikk etter det 50% hver.
Fra 2009 gjelder en ny fordelingsnøkkel. 0,5% av overskuddet går til arbeid mot spilleavhengighet. Deretter fordeles 18 % til Humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner, Kultur formål får 36,5 % og idrettsformål får 45,5%.
I 2009 ble Grasrotandelen innført. Den går til lag og foreninger som spillerne selv velger. For hver hundrelapp det spilles for, får den valgte mottakeren fem kroner.
